Hvorfor skal funksjonshemmede få ekstra støtte til utdanning? Kan de ikke bare ta studielån som alle andre?
Sjansen for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får jobb, øker drastisk jo høyere utdanning man har. Det sier litt, når vi vet at bare 43 % av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 74 % i befolkningen generelt. Da er det ekstremt viktig at det legges til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan ta høyere utdanning, når vi vet at dette gir større sjanse for å komme ut i arbeidslivet.
Studenter med nedsatt funksjonsevne har ofte høyere levekostnader enn andre studenter, på bolig, transport etc. I tillegg gjør funksjonsnedsettelsen det vanskeligere, eller umulig, for mage å få seg en jobb ved siden av studiene. I Norge er det nå slik at lån gjøre om til stipend etter endt eksamen, og det måles også opp imot hvor mye inntekt du har hatt. Har du tjent for mye får du ikke lånet gjort om til stipend. Det kinkige for funksjonshemmede studenter, er at mange trygdeytelser regnes som lønn. Problemet er at inntektsgrensene ikke er det samme for trygd eller ordinært lønnsarbeid. Som trygdemottaker settes grensen for inntekt til nesten halvparten av det den er for en student som kanskje jobber i butikk eller bar ved siden av studiene.
Det koster jo så mye å tilrettelegge arbeidsplasser! Det blir jo en byrde for arbeidsgiver, er det ikke like greit å bare la dem gå på trygd?
Det vil koste samfunnet ufattelig mye mer å betale noens uføretrygd et helt liv enn å legge til rette en arbeidsplass. Ikke bare går man glipp av verdifulle ressurser den aktuelle arbeidstakeren måtte ha, men kommer man seg i arbeid, betaler man også skatt. Alle vinner! Det finnes dessuten statlige ordninger som arbeidsgiver kan søke på som i stor grad vil dekke opp evt. utgifter man måtte ha i forbindelse med tilrettelegging.
Er det ikke litt risikosport å ansette en med funksjonsnedsettelser? Har de ikke veldig høyt sykefravær f.eks.?
Nei, dette er en myte. I NHF, der vi har mange ansatte med funksjonsnedsettelser, har vi f.eks. et sykefravær på rundt 3,5% – som er mindre enn gjennomsnittet, og for mange bedrifter uten en eneste ansatt med funksjonsnedsettelser.