Universell utforming – hva er det?
Enkelt forklart er det å utforme samfunnet slik at alle kan komme til overalt. Alle skal kunne bruke den samme inngangsdøra til et offentlig bygg eller en arbeidsplass, gå på den samme nærskolen og ta det samme toget. Ingen skal være nødt til å holde seg hjemme, bruke bakdøra eller bli sendt på en skole i nabokommunen.
Er det ikke tilpasset nok i dag da?
Nei, bare se deg rundt. Har bygget du skal inn i rampe? Er det heis? Er toalettene tilgjengelige for rullestolbrukere? Er det ledelinjer i bakken slik at blinde kan finne frem? Er det teleslynge for hørselshemmede? Ofte har bygg og uteområder dessverre trapper, terskler, smale dører og trange passasjer, noe som betyr at store deler at samfunnet er stengt for funksjonshemmede.
Hvorfor må alt tilpasses noen få? Er ikke det å ta litt hardt i?
Nei. Hvorfor er det «greit» at noen skal holdes utenfor? I Norge er det et mål at alle skal ha de samme mulighetene til å ferdes overalt og delta i samfunnslivet. Det er til og med nedfelt i lovverket.
Men det er jo så dyrt?
Bygger man nytt, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge universelt utformet, men det kan bli veldig dyrt å rette opp i ettertid. Vi er mer opptatt av at det koster å holde mennesker utenfor. Både enkeltmennesker og samfunnet taper på at funksjonshemmede ikke får muligheten til å gå på skole, være i jobb, reise til og fra steder, finne en ok bolig til en grei pris – rett og slett til å delta og bidra i samfunnet.4