Hvorfor vil ikke NHF bruke moderne bioteknologi for å hindre at det blir født barn med funksjonsnedsettelser?

Vårt utgangspunkt er at funksjonshemmede er likeverdige med alle andre. Vår erfaring er også at funksjonshemmede ofte lever fullverdige, lange og gode liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Vi opplever det som en feilslått og uverdig rangering av mennesker når man bruker teknologi til å sortere vekk fostre. Det å bruke bioteknologi i behandling, slik at man kan unngå eller redusere sykdom og helseplager, er noe annet.

Antakelsene om at barn med funksjonsnedsettelser vil få dårlig livskvalitet, er ofte først og fremst basert på frykt og fordommer. Likeverdige holdninger og inkludering av funksjonshemmede i samfunnet, er den viktigste forutsetningen for å kunne leve et godt liv med funksjonshemming. Vi frykter at det å finansiere og tilby abort for fostre man mener har «uønskede avvik», svekker samfunnets vekt på likeverd, toleranse og respekt for de som er annerledes.

Vi vil ikke stille oss som dommere overfor gravide og deres partnere som får påvist at det barnet de venter, vil bli født med det mange opplever som en alvorlig funksjonshemming. Vi forstår de vanskelige valgene de står overfor. Likevel mener vi at den kunnskapen vi har om muligheten for å leve lange, gode og fullverdige liv med en funksjonsnedsettelse, gir samfunnet og helsevesenet et ansvar for å reflektere over disse dilemmaene og velge handlingsalternativer som ikke bygger på fordommer og frykt. Vårt standpunkt favner videre enn bare enkeltindividet og familien, og det mener vi også at samfunnets bør gjøre.

Årlig aborteres 15 000 fostre. Er det da verre å abortere fostre med funksjonsnedsettelser?

Det er et svært viktig skille mellom det som kalles selvbestemt abort, det vil si svangerskapsavbrudd innen utgangen av tolvte svangerskapsuke, og selektiv abort, som foretas etter tolvte svangerskapsuke.

Ved selvbestemt abort er det ikke fosterets tilstand, men kvinnens livssituasjon som begrunner ønsket om abort. I sum dreier det seg hvert år om ca. 15 000 aborter. Blant disse aborterte fostrene vil man finne både friske, syke og fostre med ulike former og grader av funksjonsnedsettelser.

Ved selektiv abort er det derimot fosterets tilstand som begrunner ønsket om abort. Statistikkgrunnlaget for denne typen aborter er dårlig, men en rapport fra Helsedirektoratet i 2013 tyder på at det i 10 % av svangerskapene ble foretatt fosterdiagnostikk. I 82% av de svangerskapene der det ble påvist diagnosen Trisomi 21 (eller Down syndrom), ble det foretatt abort.

Vi frykter at innføringen av nye og mer effektive testmetoder som har til hensikt å finne fostre med såkalt uønskede egenskaper, fører oss stadig lenger inn i et sorteringssamfunn som blir mindre tolerant og preges av mindre aksept og respekt for mennesker som er annerledes.

For NHF, som sloss for et samfunn hvor ingen skal diskrimineres på grunn av sine arveanlegg eller biologiske egenskaper, er det viktig å argumentere mot en abortpraksis som gir mindre rettsvern for fostre med funksjonsnedsettelser. Vi tar sterkt til orde for et samfunn som ønsker alle barn velkommen til livet, uavhengig av deres biologiske egenskaper.